Ultralyd av halskar viser halspulsårene på begge sider av halsen: åreveggen, eventuelle forkalkninger og om blodet må gjennom en innsnevring. Undersøkelsen passer når legen din har hørt en bilyd, vil følge opp en kjent innsnevring eller ønsker en vurdering. Du bestiller direkte uten henvisning, og det er Marit Tepstad, spesialist i radiologi, som undersøker deg.
Vi har legekontor i Bergen.
Plutselige tegn på drypp (TIA) eller hjerneslag er øyeblikkelig hjelp. Ring 113 med en gang, også hvis plagene går over etter noen minutter. Et drypp er et hjerneslag der plagene går over av seg selv, og det skal utredes raskt på sykehus. Ikke bestill time hos oss.
Helsenorge bruker huskeregelen prate, smile, løfte: be personen si en enkel setning, smile og løfte begge armene. Les mer på helsenorge.no/sykdom/hjerneslag. Typiske tegn som kommer plutselig:
Du trenger ikke henvisning for å bestille. Undersøkelsen gir likevel mest når det finnes en konkret grunn til den, og ofte er det fastlegen som har sett den grunnen. Typiske eksempler:
Mange lurer på om en ultralyd av halspulsårene kan vise om de står i fare for å få hjerneslag eller hjerteinfarkt. Har du ingen plager, er svaret oftest nei: undersøkelsen endrer sjelden behandlingen din.
Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje sier at rutinemessig bildediagnostikk for å vurdere hjerte- og karrisiko ikke er vist å gi vesentlig tilleggsinformasjon. Det gjelder også måling av tykkelsen på åreveggen i halspulsåren (IMT). Finnes det en innsnevring hos noen som aldri har hatt drypp eller hjerneslag, anbefaler Helsedirektoratets retningslinje for hjerneslag som hovedregel ikke operasjon.
Risikoen din vurderer fastlegen ut fra alder, blodtrykk, kolesterol, røyking, diabetes og om foreldre eller søsken har hatt hjerteinfarkt før 60 år. Til det brukes blant annet risikokalkulatoren NORRISK 2. Er legen etter en slik vurdering sterkt i tvil om du bør få medisiner, kan en ekstra undersøkelse være aktuell. Da er det legen som avgjør om ultralyd er nyttig.
Det går en halspulsåre på hver side av halsen. Hver av dem deler seg i to: den indre forsyner hjernen med blod, og den ytre forsyner blant annet ansiktet. Hos de fleste ligger årene nær huden og er enkle å se med ultralyd.
Marit ser på åreveggen og eventuelle forkalkninger (plakk), og på om en del av åra er trangere enn resten. Med Doppler, en ultralydteknikk som viser hvor fort blodet strømmer, måler hun farten i blodet. I en innsnevring går blodet fortere, og målingene viser hvor trang åra er.
Ultralyden viser bare den delen av pulsårene som ligger på halsen. Årene inne i skallen, hjernen og hjertet ser den ikke.
Mange får noe forkalkning i halspulsårene med årene. Et slikt funn er ikke en sykdom i seg selv, men fastlegen kan ha nytte av å vite om det når risikoen din skal vurderes. Noen ganger fører det til flere undersøkelser.
Ultralyd av halsen viser også andre ting enn blodårene. Marit kan se en knute i skjoldbruskkjertelen eller en lymfeknute hun ikke lette etter. De fleste slike tilfeldige funn er ufarlige, men noen må følges opp. Det kan gi uro og nye undersøkelser, og det er greit å vite før du bestiller.
En normal ultralyd av halspulsårene utelukker ikke hjerneslag, hjerteinfarkt eller annen karsykdom. Hjerneslag kan også ha andre årsaker, for eksempel en blodpropp fra hjertet ved atrieflimmer (en uregelmessig hjerterytme). Får du tegn på drypp eller hjerneslag senere, ring 113 også om ultralyden var normal.
Marit forklarer funnene mens du er i rommet. Ser hun noe som bør vurderes videre, forklarer hun hva det betyr, hva neste steg er og hvem som bør følge det opp.
Hvilke medisiner du eventuelt skal bruke, avgjør legen som følger deg opp, oftest fastlegen, etter en samlet vurdering. Ikke start med blodfortynnende medisiner eller andre legemidler på egen hånd ut fra et ultralydsvar.
Marit Tepstad er spesialist i radiologi siden 2011 og spesialist i allmennmedisin siden 2021, med bakgrunn fra Haukeland universitetssjukehus, Haraldsplass diakonale sykehus og Unilabs. Hun har drevet Ultralydpraksis siden 2018.
Ultralyd av blodårer krever erfaring, fordi målingene avhenger av hvordan sonden holdes og vinkles. Hos oss er det Marit selv som undersøker deg, tolker bildene og forklarer hva hun ser. Som allmennmedisiner kjenner hun også hvordan fastlegen vurderer hjerte- og karrisiko, og hun kan forklare hvordan funnet passer inn.
Komplett ultralyd av buken som vurderer lever, galleblære, bukspyttkjertel, milt, nyrer, urinveier og store blodkar i abdomen.
Stoffskifte-kjertelen ligger like under strupehodet og styrer hastigheten på kroppens stoffskifte-prosesser. Ultralyd viser strukturen og eventuelle knuter.
Detaljert vurdering av leveren, galleveiene og bukspyttkjertelen, som kan skille mellom leversykdom og galleveissykdom.
Milten er et bløtaktig, bønneformet organ på størrelse med en knyttneve. Ultralyd er en velegnet metode for å vurdere størrelse og struktur.
Vurderer nyrer, urinleder og urinblære, og finner stein, cyster, svulster og hindret avløp.
Hovedpulsåren (aorta) er et rør som strekker seg fra hjertet til bekkenet og kan visualiseres ved hjelp av ultralyd.
